Juridisk terminologi

Fra Tolkewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Advokat (en) Person med juridisk embetseksamen og minst 2 års relevant praksis, som har rett til å yte juridisk bistand i rettssaker.
Aktor (en) Offentlig anklager i en rettssak
Aktorat (et) Myndighet som aktorer innehar
Alibi (et) Bevis for at man befant seg på et annet sted enn åstedet på det tidspunktet da en forbrytelse ble begått
Allmennpreventiv (adj.) Som virker forebyggende på allmennheten
Anholde (å) Å arrestere, å pågripe
Anke (en) / Anke (å) Krav om at en dom eller avgjørelse skal prøves for en høyere instans.
Ankedomstol (en) Domstol som en sak kan ankes inn til
Ankeerklæring (en) Muntlig eller skriftlig erklæring som inneholder og begrunner en anke
Ankefrafallserklæring (en) Muntlig eller skriftlig erklæring om at man ikke vil anke en dom
Ankefrist (en) Tidsfrist som ikke skal overskrides ved evt. anke av rettsavgjørelse
Anmeldelse (en) Det å gi politiet melding om at det er begått en lovstridig handling
Annullering (en) Er å tilbakedra eller erklære noe ugyldig. Eks. Et annullert ekteskap et ekteskap hvor vielsen ikke er gjort med lovlig vigselmann, eller er forbudt med lov.
Apostille er den juridiske betegnelsen for at et norsk dokument skal ha gyldighet i utlandet og bli legalisert, må det påføres et apostillestempel. Apostille bekrefter ikke at innholdet i dokumentet er riktig, men det bekrefter at signaturen til Notarius Publicus er ekte.


Arbeidsrett (en) Spesialdomstol som behandler rettslige konflikter mellom partene i arbeidslivet
Arbeidstvist (en) Arbeidskonflikt
Arrest (en) Lokale som brukes til midlertidig fengsling: Midlertidig fengsling
Arv (en) Noe som arves (blir gitt til eie fra en avdød person), for eksempel penger, eiendom eller rettigheter
Arveavgift (en) Avgift til staten av arvelodd
Arveforskudd (et) Arv som overlates på forhånd, før arvelater er død
Arverett (en)
  1. Rettighet til arv;
  2. Del av privatrett som gjelder rettsregler for arv
Arveskifte (et) Fordeling av arv mellom arvingene
Arving (en) Person som etter arvelovens regler eller etter avdødes vilje har rett å få del i arv
Asyl (et) Tilfluktssted, for eksempel for politiske flyktninger
Asylsøkere (en) Person (spesielt politiske flyktninger) som søker asyl
Atkomstdokument (et) Dokument som viser at en person har berettiget krav på noe.
Avdød (en) Person som er død
Avhør (et) Se: Politiavhør
Avsluttende innlegg Muntlig innlegg under rettforhandlingene før en sak tas opp til doms.
Avsløre (å) Gjør myndighetene eller offentligheten oppmerksom på noe
Avvisning (en) I forbindelse med fremmedloven, det å nekte adgang til riket
Barnevernsloven Lov om Barnevern. Merknad: Inneholder bestemmelser om kommunaladministrasjon, barnehjem, straffbare handlinger begått av barn etc.
Barnets beste I formen «det som er best for barnet», er et begrep som brukes i FNs konvensjon om barns rettigheter. Uttrykket brukes for å fokusere på barnets behov og interesser
Bedrageri (et) Vinningsforbrytelser der forbryteren bevisst lurer en annen, svindel
Befaring (et) Inspeksjon på et sted, særlig av representant fra myndighetene
Begjæring (en) Anmodning, bønn, for eksempel om at en sak skal tas opp for retten, eller at en person skal staffe
Begjæring om fengsling Begjæringen overfor forhørsretten (fremsatt av påtalemyndigheten) om at en person skal varetektsfengsles. Merknad: Personen blir da å regne som siktet
Begrunnet mistanke (en) Gode holdepunkter som påtalemyndighetene har for å anta at en bestemt person er gjerningsmann i en straffesak
Bekrefte (å)
  1. Å stadfeste
  2. Å erkjenne, bevitne riktigheten av.
Bemektige seg (å) Å ta, sette seg i besittelse av.
Benekte, (å) Å bestride sannheten av noe
Beruset (adj.) Som tydelig er påvirket av alkohol eller annet rusmiddel
Beslaglegge (å) Å legge beslag på ved å ta eller inndra noe (som regel av politiet) fordi gjeldende rettsregler ikke blir fulgt
Bestikkelse (en) Gave som skal få en til å svikte sin (embetes) plikt
Bestride (å) Å benekte
Besvogret (adj) Om en person i forhold til en annen: som er ens svoger, svigerinne, svigersønn, svigerdatter, svigerfar eller svigermor
Betenkningstid (en) Tid en har til rådighet før en avgjørelse må tas, for eksempel om å vedta en dom
Betinget dom (en) Dom der retten enten utsatt å idømme staff eller utsette fullbyrdelse av idømt straff. Merknad: straffen kan helt bortfalle etter en bestemt tid hvis bestemte betingelser blir oppfylt.
Bevis (et) Forhold, for eksempel vitneutsagn eller gjenstander, som godtgjør omstendighetene omkring en hendelse eller et åsted
Bevisopptak (et) Rettsmøte utenom den vanlige saksbehandlingen med det formålet å sikre bevis
Bo (et) De samlede eiendeler, rettigheter og forpliktelser til en juridisk person
Bobestyrer (en) Ved åpning av en konkurs eller fordeling av arv blir det oppnevnt en bobestyrer. Bobestyreren har ansvaret for å få solgt eiendeler samt å fordele utbyttet mellom kreditorene og/eller arvtakere.
Bofordeling (en) Fordeling av eiendeler, rettigheter og forpliktelser i et bo. Også kalt booppgjør eller boskifte
Bortføre (å) Å ta med seg en person mot personens vilje, i hemmelighet og med makt
Bortvisning (en) I forbindelse med fremmedloven: Det å sende vekk, nekte adgang til riket, mellom 7 og 30 dager etter ankomst. Jfr. Avvisning, utvisning
Bot (en) Straff i form av pengesum til statskassen, særlig ved mindre forbrytelser og forseelser
Bøtelegge (å) Å ilegge bot
Bøteregister (et) Politiregister over alle som er bøtelagt i Norge. Merknad når man skal ha vandelsattest, kan man i særlige tilfelle få utskrift fra dette registeret
Dagsmulkt (en) Bot som man får for hver dag man unnlater å etterkomme en dom, en inngått kontrakt eller lignende
Dementi (å) Å offentlig benekte noe
Deponere (å) Å overlate noe i annens varetekt
Dom avsagt på absentia Dom som blir avsagt under fravær av domfelt
Dom (en) En domstols avgjørelse av fremsatt domskrav
Domsfelle (å) Å avsi en dom
Domfelt (adj)
  1. I straffe saker: Den som har fått dom, er funnet skyldig
  2. I sivile saker: som har tapt en sak
Dommerfullmektig (en) Juridisk tjenestemann rangert under en dommer ved de fleste herreds- og byretter som utfører dommerens forretninger.
Domspremisser (en) Begrunnelse som retten bygger en dom på
Domsslutning (en) Siste del av en dom, konklusjon
Drapsforsøk (et) Forsøk på å drepe noen
Drapsvåpen (et) Gjenstand som blir el. er blitt brukt til å drepe med
Dødsbo (et) Bo som avdød etterlater seg. Et dødsbo er alt en død person etterlater seg av formue og gjeld.
Ed (en) Høytidlig erklæring om at man snakker sant, avgitt i bestemte former
Ektepakt (en) Kontrakt mellom ektefeller med bestemmelse om formuesforhold eller lignende
Erkjenne (å) Å bli klar over, å innrømme
Erstatning (en) Økonomisk kompensasjon for tap eller skade
Etterforskning (en) Undersøkelse som særlig politi foretar for å avdekke alle forhold omkring et mulig straffbart forhold.
Etterlysning (en) Kunngjøring om at politiet el. andre myndigheter ønsker å komme i kontakt med en person, f.eks. fordi personen er savnet.
Fagdommer (en) Dommer som har juridisk embetseksamen.
Flask anmeldelse (en) Uriktig anmeldelse.
Fartsgrense (en) Grensen for tillatt kjørehastighet
Felleseie (et) Det at noen eier noe sammen med andre. feks. ektefeller
Fengselsstraff (en) Straff i form av frihetsprøvelser for et visst tidspunkt
Fengsling (en) Det å sette i fengsel, innesperre
Fengslingsgrunnlag (et) Grunnlag for å varetektsfengsle en person. Merknad: Det å være skjellig grunner til å mistenke vedkommende for en handling som kan medføre en høyere straff enn fengsel i 6 mnd. i tillegg må det, hvis vedkommende selv motsetter seg fengsling, være grunn til å frykte at vedkommende vil unndra seg straffeforfølging, eller begå enn ny straffbar handling.
Fengslingskjennelse (en) Avgjørelse av en dommer om at en person skal fengsles, arrestordre.
Forbrytelse Grov straffbar handling
Foreldet (adj) 1. Som er for gammel, ugyldig

2. Som har tapt sin rettskraft

Forelegg (et) Krav om bot el. inndragning som utferdiges av påtalemyndighetene, og som kan avgjøre uten rettergang. Merknad: Dersom lovovertrederen ikke vedtar forelegget, blir saken sendt over til retten.
Forenklet forelegg (et) Forelegg som utferdiges og vedtas på stedet, særlig i forbindelse med mindre trafikkforseelser.
Foreldreansvar Er ansvar knyttet til rollen som foreldre har knyttet til barn i sin omsorg , eller plikter og rettigheter i forhold til å utøve beslutning på vegne av sine barn. rettigheter
Forlik (et) Avgjørelse av en tvist ved at partene møtes og kommer frem til enighet uten at saken kommer opp for retten.
Forliksråd (et) Domstol som har til oppgave å mekle mellom ti parter for å komme frem til et forlik.
Formidlende (adj) Som gjør at noe må bedømmes mildere, mindre strengt, spesielt i uttr. formidlende omstendigheter som betinger lavere straff. Merknad: Det motsatte av formidlende er skjerpende (jfr.)
Foresatt (en) Person som har myndighet over el. oppsyn med mindreårige el. umyndige
Formynder (en) Person som varetar umyndigs interesser og opptrer som rettslig person på hans /hennes vegne, verge
Fornærmede (en) Part i en sak som er blitt utsatt for en straffbar handling
Forseelse (en) Straffbar lovovertredelse som er av mindre alvorlig karakter
Forsettlig (adj.) Som er gjort med vilje. Merknad: Forsettlig drap: Drap begått med vilje, men ikke planlagt til forskjell for overlagt drap.
Forskrift (en) Bestemmelser om rettigheter og plikter fastsatt av offentlig myndighet. Merknad: En forskrift utfyller som regel bestemmelsene i lover.
Forpille bevis (å) Å ødelegge bevis
Forsvarer (en) Person som bistår en siktet eller tiltalt under straffeforfølgingen
Frifinne (å) Å dømme uskyldig, å frikjenne
Fullmakt (en) 1. Tillatelse til å handle på en annens vegne

2. dokument som gir slik tillatelse

Gjerningsmann (en) Person som har begått en forbrytelse (handling)
God tro I uttr. å være i god tro: å opptre ærlig og pent, uten skjulte bihensikter
Grov legemsbeskadigelse (en) Det å påføre en annen person fysisk skade
Grov uaktsomhet (en) Høy grad av uforsiktighet, skjødesløshet, ubetenksom.
Habilitet (en) Skikket til å være med og avgjøre en sak. Merknad: Jfr. inhabilitet.
Heleri (et) Det å ta imot (og omsette) stjålne gjenstander for egen vinnings skyld.
Henlegge en sak (å) Å legge til side en sak. Om påtalemyndigheten: Lar være å reise tiltale i en sak
Hensikt (en) Mål, plan bevisst streben.  Merknad: En rettskrenkelse som er gjort med hensikt, er mer alvorlig enn en rettskrenkelse gjort med forsett
Heve (å) Å gjøre slitt på, å bryte, feks. en avtale eller en kontrakt
Hjemmel (en) 1. Privatrett: (dokumenter som gir) lovlig atkomst til eller besittelse av noe

2. I offentlig rett: Rettsgrunnlag

Hoverfornhandling (en) Her: avgjørende rettsforhandling(er) for en dømmende rett.
Hærverk (et) Forsettelig (dvs. med vilje) Ødeleggelse av annen manns eiendom
Høyesterett (et) Den øverste domstol i Norge
Immunitet (en) Fritak for rettsforfølging, offentlige pålegg etc.
Injurie (en) Krenkelse, fornærmende uttalelse
Innbrudd (et) Forbrytelse som består i å bryte seg inn i en annens (feks.) hus.
Inhabilitet (en) Det å være usikket til å være med og avgjøre en sak på grunn av personlig interesse av utfallet el. annen tilknytning til saken. Jfr. habil
Innsatt (en) Person som sitter inne: sitter i fengsel
Innstevning (en) Innkalling av en siktet el. et vitne til å møte for retten
Instruks Er en ordre, ofte skriftlig, som binder den underordnede instans eller person til å handle på en bestemt måte.
Instans (en) 1. Domstol, trinn i rettergangsystemet;

2. Myndighet, organ

Juridisk person (en) Rettsubjekt som ikke er fysisk person, men som rettslig sett opptrer som enhet (feks. stat, kommune, aksjeselskap.)
Justismord er en betegnelse som brukes når en person med rettskraftig dom er blitt dømt for en forbrytelse vedkommende ikke har begått.
Jury (en) Medlemmer av lagmannsretten som ikke er jurister, som blir tilkalt for å avgjøre bestemte spørsmål, særlig skyldspørsmål. Merknad: Kalles også lagrett
Kausjon (en) Sikkerhet, garanti som stilles for at en annen persons (økonomiske) forpliktelser vil bli oppfylt
Kjennelse (en) Rettsavgjørelse i et spørsmål under en saksbehandling og som ikke er dom.
Kjensgjerning (en) Faktum, noe som er fastlått med sikkerhet
Kriminell lavalder (en) Alder som en person må ha nådd for å kunne gjøres rettslig ansvarlig for sine handlinger. Merknader: Den kriminelle lav alderen i Norge er 15 år.
Kronvitne (et) Hovedvitne, viktig vitne.
Kryssforhør (et) Forhør (avhør) der både forsvarer og avklager stiller spørsmål; nærgående forhør
Lagdommer (en) Embetsmann som er dommer i lagmannsretten
Lagmannsrett (en) Domstol for større alvorlige sivil- og straffe, andre instans over by/herredsrett og under Høyesterett
Legdommer (en) Dommer som ikke har juridisk utdanning.
Legemsbeskadigelse (en) Det å påføre en annen person fysisk skade.
Legemsfornærmelse (en) Fysisk vold mot en person.
Løslate (å) Å sette fri, særlig fra fengsel.
Løslatelse på prøve Mulig løslatelse fra fengsel etter soning av to tredjedeler av straffen. Merknad: I prøvetiden (minst 6 mnd. skal den løslatte oppfylle særlige vilkår.)
Meddommer (en) Dommer som sitter i en rett med flere dommere, men som ikke er rettens formann.
Medskyldig (adj.) Hver av flere som er skyldige
Medvirkning å bidra til en erstatningsbetingende eller straffbar handling uten å utføre selve handlingen
Mistanke (en) Her: Formodning el. anelse om et forhold
Mistenkt (adj., en) (om) person som politiet el. påtalemyndighet tror har gjort noe straffbart.
Mulkt (en) (penge)bot
Myndig (adj.) Om person: som har nådd myndighetsalderen (18år) og som dermed har rett til å slutte rettslig bindende avtaler og fritt råde over egen økonomi.
Nødverge (et) Handling for å avverge el. forsvare seg mot et rettstridig angrep. Merknad: en rettsstridig handling som er foretatt i nødverge, er straffri
Offentlig (adj) 1. Som alle adgang til. åpen;

2. Som angår alle;

3. Som administreres av stat, kommune el. Fylkeskommune.

Overlagt (adj.) Som er tilsiktet og planlagt, feks. overlagt drap (jfr. forsettlig, som ikke er planlagt)
Overtredelse (en) Det å gå ut over lovens bestemmelser, lovbrudd
Paragraf (en) Del av lov, traktat el. annet dokument, som regel i form av et nummerert avsnitt.
Politiavhør (et) Utspørring av en person som er mistenkt for å ha gjort en forbrytelse, el. som kan ha opplysninger om en sak som behandles av politiet el. en domstol
Prosedyre (en) Aktors og forsvarers oppsummering av en sak etter at bevisførselen er avsluttet.
Påanke (å) Å bringe en lavere retts avgjørelse inn for en høyere instans, å appellere
Pågripe (å) Om politimyndighet. Frata en person bevegelsesfriheten
Påstand (en) 1. Mening, oppfatning

2. Formulert krav fra part i rettssak om hva rettens avgjørelse skal gå ut på.

Påtale (en) 1. Klagemål over en straffbar handling;

2. det å bringe en sak inn for retten.

Påtalemyndighet (en) 1. myndighet til å reise påtale (tiltale) for straffbare handlinger;

2. Offentlig instans el. Øvrighetsperson med rett til å reise tiltale straffesak (riksadvokat, statsadvokat, politimester.)

Påtaleunnlatelse (en) Det å unnlate å reise tiltale. Merknad: Særlig brukt overfor førstegangsforbryter ved mindre lovbrudd.
Retten er hevet Rettsmøte er slutt
Retten er satt Rettsmøte er startet
Rettsanmodning (en) Begjæring fra en domstol til en annen om å foreta bevisopptak el. annet rettslig skritt feks. pågripelse og fengsling.
Rettsanvendelse (en) Lovanvendelse. Merknad: man kan anke over rettsanvendelse i en sak.
Rettsforhandling (en) Forhandling for domstol
Rettskraftig (adj.) Om dom o.a.: endelig, bindende.
Rettslig avhør (et) Avhør i forbindelse med rettssak, feks. av et vitne
Rettslig forklaring (et) Forklaring som en person avgir i forbindelse med en rettssak.
Rettslig forundersøkelse (en) Undersøkelse i straffeprosessen som ledes av retten, og som har til formål å skaffe til veie opplysninger for å avfjøre om tiltale bør reises.
Rettslig kjennelse (en) Kjennelse (rettsavgjørelse, men ikke dom avsagt av en rett.)
Rettssak (en) Sak som er innbrakt for en domstol for å bli pådømt, Merknad: En skjelner mellom sivile saker og straffesaker.
Riksadvokat (en) Høyeste embetsmann i landets påtalemyndighet
Rulleblad (et) Skjema med opplysninger om en persons vandel, særlig i det militære.
Sakkyndig (adj.) Om person: som har spesiell fagkunnskap om noe
Saksforberedelse (en) Forberedende behandling av en rettssak, før hovedforhandlingen.
Saksomkostninger Utgifter i forbindelse med en rettssak.
Saksøker (en) 1. Person som reiser sak, stevner;

2. i tvangsfullbyrdelseslovenes forestand: person som krever tvangsfullbyrdelse.

Salær (et) Honorar, godtgjørelse, særlig for juridiske bistand.
Sedelighetsforbrytelse (en) Seksualforbrytelse feks. voldtekt, incest.
Sedvane (en) Vanlig skikk og bruk el. tradisjon i et samfunn
Sikre (å) Her: å holde en domfelt person i forsatt forvaring etter egentlig straffetid el. å holde en farlig person under oppsikt.
Siktede/siktet (adj.) Om person: som er mistenkt, og som det er innledet rettslig forfølging mot ved domstolene, den anklagede
Siktelse (en) I strafferetten: Skriftlig utforming av beskyldning om straffbart forhold, som påtalemyndigheten retter mot den siktede
Skadeerstatning (en) Erstatning etter skade, skadebot.
Skjellig grunner til mistanke Svært sannsynlig
Skjerpende (adj) Som betinger el. fører til strengere straff
Skjønn (et) (person som foretar) bedømmelse el. vurdering.
Skyld (en) 1. ansvar for å ha voldt noen skade.

Merknad; skyld er et vilkår for straff el. erstatningsansvar;

2. avgift el. skatt, særlig av fast eiendom

Sone (å) Her: gjennomføre, uthole (fengsels)straff.
Statsadvokat (en) Embetsmann i påtalemyndigheten underlagt riksadvokaten
Stevning (en) 1. muntlig el skriftlig anmodning om at en sak skal bringes inn for herreds- el. byretten;

2. Skriftlig innkalling av saksøkte, tiltalte el. vitner til rettermøte

Straff (en) Gjengjeld mot den som bryter visse regler, særlig overfor samfunnets lover og regler
Straffeforfølgning (en) Rettslig forfølgning av en straffesak.


Straffeloven Lov om forbrytelser og forseelser
Strafferamme (en) Lovbestemmelse om hvilke maksimums- og minimumsstraff som kan idømmes for enkelte forbrytelser.
Strafferett (en) Del av offentlig rett som gjelder forbrytelser og straff.
Straffesak (en) Rettssak som gjelder et straffbart forhold
Straffeutmåling (en) Utmåling (beregning) av straff innenfor de strafferamme som gjelder for det straffbare forholdet.
Tilregnelig (adj.) Om person: som er psykisk normal og dermed ansvarlig for sine handlinger.
Tilsiktet (å) Gjøre med vilje for å oppnå et ønsket resultat
Tiltale (en) Klage over en straffbar handling, påtale
Tiltalebeslutning (en) Beslutning fattet av påtalemyndigheten om at det skal reises straffesak mot en person for en formodet straffbar handling
Tiltalt (adj.) Om person: som er siktet og som det er reist sak mot.
Tinglyse (å) Å registrere og kunngjøre et dokument for å gjøre det rettslig
Tjenesteforsømmelse (en) Forsømmelse (mildere enn forseelse og ingen forbrytelse) som er begått under arbeid, i offentlig tjeneste.
Tvangsfullbyrdelse (en) Gjennomførsel av et rettskrav ved tvang, feks. ved utpanting el. tvangsauksjon
Uaktsomhet (en) Uforsiktighet el. forsømmelse. Merknad: I straffeloven skjelnes det mellom grov og uaktsomhet, og ikke grov og uaktsomhet.
Ubetinget (adj.) Om straffedom: som skal fullbyrdes. Merknad: jfr. betinget.
Ugyldig (adj.) Ikke gyldig, ikke rettskraftig
Umyndig (adj.) Om person: som ikke har nådd myndighets alderen el. som er umyndiggjort
Unnlatelse (en) Det å la være å gjøre noe
Uskyldig (adj.) Ikke skyldig
Usømmelig atferd (en) Oppførsel som ikke passer seg
Utvisning (en) I forbindelse med fremmedloven: påbud om å reise ut av landet og aldri komme tilbake. Merknad: utvisning er den strengeste av fremmedlovens reaksjoner og brukes bl.a. i forbindelse med utlendinger som begår grove forbrytelser. jfr. avvisning og bortvisning
Uvedkommende (adj.) Som ikke angår en sak, og som ikke er av interesse el. betydning. Merknad: Person som er utenforstående, ikke har rett til å blande seg inn.
Vandel (en) Adferd, livsførsel
Varetektsfengsling (en) Fengsling av en som er mistenkt for lovbrudd.
Verge (en) Person som ivaretar den umyndiges interesse og handler på hans el. hennes vegne i formuesaker
Vinning Fordel, fortjeneste
Vinningsforbrytelse (en) Straffbar handling der gjerningsmannen har til hensikt å skaffe seg el. andre en uberettiget gevinst.
Vitne (et) Person som avgir forklaring om det han el. hun ved en bestemt anledning har sett, hørt, ment, tenkt, følt el. sagt.
Volde (å) Være årsak til, særlig skade
Voldsforbrytelse (en) Forbrytelse som innebærer bruk av vold
Åsted (et) Sted der en straffbar handling har foregått.
Åstedsbefaring (en) En domstols rettslige undersøkelse av et åsted i forbindelse med tvist el. forbrytelse.

Andre nettsider: