Juridisk terminologi
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Advokat (en) | Person med juridisk embetseksamen og minst 2 års relevant praksis, som har rett til å yte juridisk bistand i rettssaker. |
| Aktor (en) | Offentlig anklager i en rettssak |
| Aktorat (et) | Myndighet som aktorer innehar |
| Alibi (et) | Bevis for at man befant seg på et annet sted enn åstedet på det tidspunktet da en forbrytelse ble begått |
| Allmennpreventiv (adj.) | Som virker forebyggende på allmennheten |
| Anholde (å) | Å arrestere, å pågripe |
| Anke (en) / Anke (å) | Krav om at en dom eller avgjørelse skal prøves for en høyere instans. |
| Ankedomstol (en) | Domstol som en sak kan ankes inn til |
| Ankeerklæring (en) | Muntlig eller skriftlig erklæring som inneholder og begrunner en anke |
| Ankefrafallserklæring (en) | Muntlig eller skriftlig erklæring om at man ikke vil anke en dom |
| Ankefrist (en) | Tidsfrist som ikke skal overskrides ved evt. anke av rettsavgjørelse |
| Anmeldelse (en) | Det å gi politiet melding om at det er begått en lovstridig handling |
| Annullering (en) | Er å tilbakedra eller erklære noe ugyldig. Eks. Et annullert ekteskap et ekteskap hvor vielsen ikke er gjort med lovlig vigselmann, eller er forbudt med lov. |
| Apostille | er den juridiske betegnelsen for at et norsk dokument skal ha gyldighet i utlandet og bli legalisert, må det påføres et apostillestempel. Apostille bekrefter ikke at innholdet i dokumentet er riktig, men det bekrefter at signaturen til Notarius Publicus er ekte.
|
| Arbeidsrett (en) | Spesialdomstol som behandler rettslige konflikter mellom partene i arbeidslivet |
| Arbeidstvist (en) | Arbeidskonflikt |
| Arrest (en) | Lokale som brukes til midlertidig fengsling: Midlertidig fengsling |
| Arv (en) | Noe som arves (blir gitt til eie fra en avdød person), for eksempel penger, eiendom eller rettigheter |
| Arveavgift (en) | Avgift til staten av arvelodd |
| Arveforskudd (et) | Arv som overlates på forhånd, før arvelater er død |
| Arverett (en) |
|
| Arveskifte (et) | Fordeling av arv mellom arvingene |
| Arving (en) | Person som etter arvelovens regler eller etter avdødes vilje har rett å få del i arv |
| Asyl (et) | Tilfluktssted, for eksempel for politiske flyktninger |
| Asylsøkere (en) | Person (spesielt politiske flyktninger) som søker asyl |
| Atkomstdokument (et) | Dokument som viser at en person har berettiget krav på noe. |
| Avdød (en) | Person som er død |
| Avhør (et) | Se: Politiavhør |
| Avsluttende innlegg | Muntlig innlegg under rettforhandlingene før en sak tas opp til doms. |
| Avsløre (å) | Gjør myndighetene eller offentligheten oppmerksom på noe |
| Avvisning (en) | I forbindelse med fremmedloven, det å nekte adgang til riket |
| Barnevernsloven | Lov om Barnevern. Merknad: Inneholder bestemmelser om kommunaladministrasjon, barnehjem, straffbare handlinger begått av barn etc. |
| Barnets beste | I formen «det som er best for barnet», er et begrep som brukes i FNs konvensjon om barns rettigheter. Uttrykket brukes for å fokusere på barnets behov og interesser |
| Bedrageri (et) | Vinningsforbrytelser der forbryteren bevisst lurer en annen, svindel |
| Befaring (et) | Inspeksjon på et sted, særlig av representant fra myndighetene |
| Begjæring (en) | Anmodning, bønn, for eksempel om at en sak skal tas opp for retten, eller at en person skal staffe |
| Begjæring om fengsling | Begjæringen overfor forhørsretten (fremsatt av påtalemyndigheten) om at en person skal varetektsfengsles. Merknad: Personen blir da å regne som siktet |
| Begrunnet mistanke (en) | Gode holdepunkter som påtalemyndighetene har for å anta at en bestemt person er gjerningsmann i en straffesak |
| Bekrefte (å) |
|
| Bemektige seg (å) | Å ta, sette seg i besittelse av. |
| Benekte, (å) | Å bestride sannheten av noe |
| Beruset (adj.) | Som tydelig er påvirket av alkohol eller annet rusmiddel |
| Beslaglegge (å) | Å legge beslag på ved å ta eller inndra noe (som regel av politiet) fordi gjeldende rettsregler ikke blir fulgt |
| Bestikkelse (en) | Gave som skal få en til å svikte sin (embetes) plikt |
| Bestride (å) | Å benekte |
| Besvogret (adj) | Om en person i forhold til en annen: som er ens svoger, svigerinne, svigersønn, svigerdatter, svigerfar eller svigermor |
| Betenkningstid (en) | Tid en har til rådighet før en avgjørelse må tas, for eksempel om å vedta en dom |
| Betinget dom (en) | Dom der retten enten utsatt å idømme staff eller utsette fullbyrdelse av idømt straff. Merknad: straffen kan helt bortfalle etter en bestemt tid hvis bestemte betingelser blir oppfylt. |
| Bevis (et) | Forhold, for eksempel vitneutsagn eller gjenstander, som godtgjør omstendighetene omkring en hendelse eller et åsted |
| Bevisopptak (et) | Rettsmøte utenom den vanlige saksbehandlingen med det formålet å sikre bevis |
| Bo (et) | De samlede eiendeler, rettigheter og forpliktelser til en juridisk person |
| Bobestyrer (en) | Ved åpning av en konkurs eller fordeling av arv blir det oppnevnt en bobestyrer. Bobestyreren har ansvaret for å få solgt eiendeler samt å fordele utbyttet mellom kreditorene og/eller arvtakere. |
| Bofordeling (en) | Fordeling av eiendeler, rettigheter og forpliktelser i et bo. Også kalt booppgjør eller boskifte |
| Bortføre (å) | Å ta med seg en person mot personens vilje, i hemmelighet og med makt |
| Bortvisning (en) | I forbindelse med fremmedloven: Det å sende vekk, nekte adgang til riket, mellom 7 og 30 dager etter ankomst. Jfr. Avvisning, utvisning |
| Bot (en) | Straff i form av pengesum til statskassen, særlig ved mindre forbrytelser og forseelser |
| Bøtelegge (å) | Å ilegge bot |
| Bøteregister (et) | Politiregister over alle som er bøtelagt i Norge. Merknad når man skal ha vandelsattest, kan man i særlige tilfelle få utskrift fra dette registeret |
| Dagsmulkt (en) | Bot som man får for hver dag man unnlater å etterkomme en dom, en inngått kontrakt eller lignende |
| Dementi (å) | Å offentlig benekte noe |
| Deponere (å) | Å overlate noe i annens varetekt |
| Dom avsagt på absentia | Dom som blir avsagt under fravær av domfelt |
| Dom (en) | En domstols avgjørelse av fremsatt domskrav |
| Domsfelle (å) | Å avsi en dom |
| Domfelt (adj) |
|
| Dommerfullmektig (en) | Juridisk tjenestemann rangert under en dommer ved de fleste herreds- og byretter som utfører dommerens forretninger. |
| Domspremisser (en) | Begrunnelse som retten bygger en dom på |
| Domsslutning (en) | Siste del av en dom, konklusjon |
| Drapsforsøk (et) | Forsøk på å drepe noen |
| Drapsvåpen (et) | Gjenstand som blir el. er blitt brukt til å drepe med |
| Dødsbo (et) | Bo som avdød etterlater seg. Et dødsbo er alt en død person etterlater seg av formue og gjeld. |
| Ed (en) | Høytidlig erklæring om at man snakker sant, avgitt i bestemte former |
| Ektepakt (en) | Kontrakt mellom ektefeller med bestemmelse om formuesforhold eller lignende |
| Erkjenne (å) | Å bli klar over, å innrømme |
| Erstatning (en) | Økonomisk kompensasjon for tap eller skade |
| Etterforskning (en) | Undersøkelse som særlig politi foretar for å avdekke alle forhold omkring et mulig straffbart forhold. |
| Etterlysning (en) | Kunngjøring om at politiet el. andre myndigheter ønsker å komme i kontakt med en person, f.eks. fordi personen er savnet. |
| Fagdommer (en) | Dommer som har juridisk embetseksamen. |
| Flask anmeldelse (en) | Uriktig anmeldelse. |
| Fartsgrense (en) | Grensen for tillatt kjørehastighet |
| Felleseie (et) | Det at noen eier noe sammen med andre. feks. ektefeller |
| Fengselsstraff (en) | Straff i form av frihetsprøvelser for et visst tidspunkt |
| Fengsling (en) | Det å sette i fengsel, innesperre |
| Fengslingsgrunnlag (et) | Grunnlag for å varetektsfengsle en person. Merknad: Det å være skjellig grunner til å mistenke vedkommende for en handling som kan medføre en høyere straff enn fengsel i 6 mnd. i tillegg må det, hvis vedkommende selv motsetter seg fengsling, være grunn til å frykte at vedkommende vil unndra seg straffeforfølging, eller begå enn ny straffbar handling. |
| Fengslingskjennelse (en) | Avgjørelse av en dommer om at en person skal fengsles, arrestordre. |
| Forbrytelse | Grov straffbar handling |
| Foreldet (adj) | 1. Som er for gammel, ugyldig
2. Som har tapt sin rettskraft |
| Forelegg (et) | Krav om bot el. inndragning som utferdiges av påtalemyndighetene, og som kan avgjøre uten rettergang. Merknad: Dersom lovovertrederen ikke vedtar forelegget, blir saken sendt over til retten. |
| Forenklet forelegg (et) | Forelegg som utferdiges og vedtas på stedet, særlig i forbindelse med mindre trafikkforseelser. |
| Foreldreansvar | Er ansvar knyttet til rollen som foreldre har knyttet til barn i sin omsorg , eller plikter og rettigheter i forhold til å utøve beslutning på vegne av sine barn. rettigheter |
| Forlik (et) | Avgjørelse av en tvist ved at partene møtes og kommer frem til enighet uten at saken kommer opp for retten. |
| Forliksråd (et) | Domstol som har til oppgave å mekle mellom ti parter for å komme frem til et forlik. |
| Formidlende (adj) | Som gjør at noe må bedømmes mildere, mindre strengt, spesielt i uttr. formidlende omstendigheter som betinger lavere straff. Merknad: Det motsatte av formidlende er skjerpende (jfr.) |
| Foresatt (en) | Person som har myndighet over el. oppsyn med mindreårige el. umyndige |
| Formynder (en) | Person som varetar umyndigs interesser og opptrer som rettslig person på hans /hennes vegne, verge |
| Fornærmede (en) | Part i en sak som er blitt utsatt for en straffbar handling |
| Forseelse (en) | Straffbar lovovertredelse som er av mindre alvorlig karakter |
| Forsettlig (adj.) | Som er gjort med vilje. Merknad: Forsettlig drap: Drap begått med vilje, men ikke planlagt til forskjell for overlagt drap. |
| Forskrift (en) | Bestemmelser om rettigheter og plikter fastsatt av offentlig myndighet. Merknad: En forskrift utfyller som regel bestemmelsene i lover. |
| Forpille bevis (å) | Å ødelegge bevis |
| Forsvarer (en) | Person som bistår en siktet eller tiltalt under straffeforfølgingen |
| Frifinne (å) | Å dømme uskyldig, å frikjenne |
| Fullmakt (en) | 1. Tillatelse til å handle på en annens vegne
2. dokument som gir slik tillatelse |
| Gjerningsmann (en) | Person som har begått en forbrytelse (handling) |
| God tro | I uttr. å være i god tro: å opptre ærlig og pent, uten skjulte bihensikter |
| Grov legemsbeskadigelse (en) | Det å påføre en annen person fysisk skade |
| Grov uaktsomhet (en) | Høy grad av uforsiktighet, skjødesløshet, ubetenksom. |
| Habilitet (en) | Skikket til å være med og avgjøre en sak. Merknad: Jfr. inhabilitet. |
| Heleri (et) | Det å ta imot (og omsette) stjålne gjenstander for egen vinnings skyld. |
| Henlegge en sak (å) | Å legge til side en sak. Om påtalemyndigheten: Lar være å reise tiltale i en sak |
| Hensikt (en) | Mål, plan bevisst streben. Merknad: En rettskrenkelse som er gjort med hensikt, er mer alvorlig enn en rettskrenkelse gjort med forsett |
| Heve (å) | Å gjøre slitt på, å bryte, feks. en avtale eller en kontrakt |
| Hjemmel (en) | 1. Privatrett: (dokumenter som gir) lovlig atkomst til eller besittelse av noe
2. I offentlig rett: Rettsgrunnlag |
| Hoverfornhandling (en) | Her: avgjørende rettsforhandling(er) for en dømmende rett. |
| Hærverk (et) | Forsettelig (dvs. med vilje) Ødeleggelse av annen manns eiendom |
| Høyesterett (et) | Den øverste domstol i Norge |
| Immunitet (en) | Fritak for rettsforfølging, offentlige pålegg etc. |
| Injurie (en) | Krenkelse, fornærmende uttalelse |
| Innbrudd (et) | Forbrytelse som består i å bryte seg inn i en annens (feks.) hus. |
| Inhabilitet (en) | Det å være usikket til å være med og avgjøre en sak på grunn av personlig interesse av utfallet el. annen tilknytning til saken. Jfr. habil |
| Innsatt (en) | Person som sitter inne: sitter i fengsel |
| Innstevning (en) | Innkalling av en siktet el. et vitne til å møte for retten |
| Instruks | Er en ordre, ofte skriftlig, som binder den underordnede instans eller person til å handle på en bestemt måte. |
| Instans (en) | 1. Domstol, trinn i rettergangsystemet;
2. Myndighet, organ |
| Juridisk person (en) | Rettsubjekt som ikke er fysisk person, men som rettslig sett opptrer som enhet (feks. stat, kommune, aksjeselskap.) |
| Justismord | er en betegnelse som brukes når en person med rettskraftig dom er blitt dømt for en forbrytelse vedkommende ikke har begått. |
| Jury (en) | Medlemmer av lagmannsretten som ikke er jurister, som blir tilkalt for å avgjøre bestemte spørsmål, særlig skyldspørsmål. Merknad: Kalles også lagrett |
| Kausjon (en) | Sikkerhet, garanti som stilles for at en annen persons (økonomiske) forpliktelser vil bli oppfylt |
| Kjennelse (en) | Rettsavgjørelse i et spørsmål under en saksbehandling og som ikke er dom. |
| Kjensgjerning (en) | Faktum, noe som er fastlått med sikkerhet |
| Kriminell lavalder (en) | Alder som en person må ha nådd for å kunne gjøres rettslig ansvarlig for sine handlinger. Merknader: Den kriminelle lav alderen i Norge er 15 år. |
| Kronvitne (et) | Hovedvitne, viktig vitne. |
| Kryssforhør (et) | Forhør (avhør) der både forsvarer og avklager stiller spørsmål; nærgående forhør |
| Lagdommer (en) | Embetsmann som er dommer i lagmannsretten |
| Lagmannsrett (en) | Domstol for større alvorlige sivil- og straffe, andre instans over by/herredsrett og under Høyesterett |
| Legdommer (en) | Dommer som ikke har juridisk utdanning. |
| Legemsbeskadigelse (en) | Det å påføre en annen person fysisk skade. |
| Legemsfornærmelse (en) | Fysisk vold mot en person. |
| Løslate (å) | Å sette fri, særlig fra fengsel. |
| Løslatelse på prøve | Mulig løslatelse fra fengsel etter soning av to tredjedeler av straffen. Merknad: I prøvetiden (minst 6 mnd. skal den løslatte oppfylle særlige vilkår.) |
| Meddommer (en) | Dommer som sitter i en rett med flere dommere, men som ikke er rettens formann. |
| Medskyldig (adj.) | Hver av flere som er skyldige |
| Medvirkning | å bidra til en erstatningsbetingende eller straffbar handling uten å utføre selve handlingen |
| Mistanke (en) | Her: Formodning el. anelse om et forhold |
| Mistenkt (adj., en) | (om) person som politiet el. påtalemyndighet tror har gjort noe straffbart. |
| Mulkt (en) | (penge)bot |
| Myndig (adj.) | Om person: som har nådd myndighetsalderen (18år) og som dermed har rett til å slutte rettslig bindende avtaler og fritt råde over egen økonomi. |
| Nødverge (et) | Handling for å avverge el. forsvare seg mot et rettstridig angrep. Merknad: en rettsstridig handling som er foretatt i nødverge, er straffri |
| Offentlig (adj) | 1. Som alle adgang til. åpen;
2. Som angår alle; 3. Som administreres av stat, kommune el. Fylkeskommune. |
| Overlagt (adj.) | Som er tilsiktet og planlagt, feks. overlagt drap (jfr. forsettlig, som ikke er planlagt) |
| Overtredelse (en) | Det å gå ut over lovens bestemmelser, lovbrudd |
| Paragraf (en) | Del av lov, traktat el. annet dokument, som regel i form av et nummerert avsnitt. |
| Politiavhør (et) | Utspørring av en person som er mistenkt for å ha gjort en forbrytelse, el. som kan ha opplysninger om en sak som behandles av politiet el. en domstol |
| Prosedyre (en) | Aktors og forsvarers oppsummering av en sak etter at bevisførselen er avsluttet. |
| Påanke (å) | Å bringe en lavere retts avgjørelse inn for en høyere instans, å appellere |
| Pågripe (å) | Om politimyndighet. Frata en person bevegelsesfriheten |
| Påstand (en) | 1. Mening, oppfatning
2. Formulert krav fra part i rettssak om hva rettens avgjørelse skal gå ut på. |
| Påtale (en) | 1. Klagemål over en straffbar handling;
2. det å bringe en sak inn for retten. |
| Påtalemyndighet (en) | 1. myndighet til å reise påtale (tiltale) for straffbare handlinger;
2. Offentlig instans el. Øvrighetsperson med rett til å reise tiltale straffesak (riksadvokat, statsadvokat, politimester.) |
| Påtaleunnlatelse (en) | Det å unnlate å reise tiltale. Merknad: Særlig brukt overfor førstegangsforbryter ved mindre lovbrudd. |
| Retten er hevet | Rettsmøte er slutt |
| Retten er satt | Rettsmøte er startet |
| Rettsanmodning (en) | Begjæring fra en domstol til en annen om å foreta bevisopptak el. annet rettslig skritt feks. pågripelse og fengsling. |
| Rettsanvendelse (en) | Lovanvendelse. Merknad: man kan anke over rettsanvendelse i en sak. |
| Rettsforhandling (en) | Forhandling for domstol |
| Rettskraftig (adj.) | Om dom o.a.: endelig, bindende. |
| Rettslig avhør (et) | Avhør i forbindelse med rettssak, feks. av et vitne |
| Rettslig forklaring (et) | Forklaring som en person avgir i forbindelse med en rettssak. |
| Rettslig forundersøkelse (en) | Undersøkelse i straffeprosessen som ledes av retten, og som har til formål å skaffe til veie opplysninger for å avfjøre om tiltale bør reises. |
| Rettslig kjennelse (en) | Kjennelse (rettsavgjørelse, men ikke dom avsagt av en rett.) |
| Rettssak (en) | Sak som er innbrakt for en domstol for å bli pådømt, Merknad: En skjelner mellom sivile saker og straffesaker. |
| Riksadvokat (en) | Høyeste embetsmann i landets påtalemyndighet |
| Rulleblad (et) | Skjema med opplysninger om en persons vandel, særlig i det militære. |
| Sakkyndig (adj.) | Om person: som har spesiell fagkunnskap om noe |
| Saksforberedelse (en) | Forberedende behandling av en rettssak, før hovedforhandlingen. |
| Saksomkostninger | Utgifter i forbindelse med en rettssak. |
| Saksøker (en) | 1. Person som reiser sak, stevner;
2. i tvangsfullbyrdelseslovenes forestand: person som krever tvangsfullbyrdelse. |
| Salær (et) | Honorar, godtgjørelse, særlig for juridiske bistand. |
| Sedelighetsforbrytelse (en) | Seksualforbrytelse feks. voldtekt, incest. |
| Sedvane (en) | Vanlig skikk og bruk el. tradisjon i et samfunn |
| Sikre (å) | Her: å holde en domfelt person i forsatt forvaring etter egentlig straffetid el. å holde en farlig person under oppsikt. |
| Siktede/siktet (adj.) | Om person: som er mistenkt, og som det er innledet rettslig forfølging mot ved domstolene, den anklagede |
| Siktelse (en) | I strafferetten: Skriftlig utforming av beskyldning om straffbart forhold, som påtalemyndigheten retter mot den siktede |
| Skadeerstatning (en) | Erstatning etter skade, skadebot. |
| Skjellig grunner til mistanke | Svært sannsynlig |
| Skjerpende (adj) | Som betinger el. fører til strengere straff |
| Skjønn (et) | (person som foretar) bedømmelse el. vurdering. |
| Skyld (en) | 1. ansvar for å ha voldt noen skade.
Merknad; skyld er et vilkår for straff el. erstatningsansvar; 2. avgift el. skatt, særlig av fast eiendom |
| Sone (å) | Her: gjennomføre, uthole (fengsels)straff. |
| Statsadvokat (en) | Embetsmann i påtalemyndigheten underlagt riksadvokaten |
| Stevning (en) | 1. muntlig el skriftlig anmodning om at en sak skal bringes inn for herreds- el. byretten;
2. Skriftlig innkalling av saksøkte, tiltalte el. vitner til rettermøte |
| Straff (en) | Gjengjeld mot den som bryter visse regler, særlig overfor samfunnets lover og regler |
| Straffeforfølgning (en) | Rettslig forfølgning av en straffesak.
|
| Straffeloven | Lov om forbrytelser og forseelser |
| Strafferamme (en) | Lovbestemmelse om hvilke maksimums- og minimumsstraff som kan idømmes for enkelte forbrytelser. |
| Strafferett (en) | Del av offentlig rett som gjelder forbrytelser og straff. |
| Straffesak (en) | Rettssak som gjelder et straffbart forhold |
| Straffeutmåling (en) | Utmåling (beregning) av straff innenfor de strafferamme som gjelder for det straffbare forholdet. |
| Tilregnelig (adj.) | Om person: som er psykisk normal og dermed ansvarlig for sine handlinger. |
| Tilsiktet (å) | Gjøre med vilje for å oppnå et ønsket resultat |
| Tiltale (en) | Klage over en straffbar handling, påtale |
| Tiltalebeslutning (en) | Beslutning fattet av påtalemyndigheten om at det skal reises straffesak mot en person for en formodet straffbar handling |
| Tiltalt (adj.) | Om person: som er siktet og som det er reist sak mot. |
| Tinglyse (å) | Å registrere og kunngjøre et dokument for å gjøre det rettslig |
| Tjenesteforsømmelse (en) | Forsømmelse (mildere enn forseelse og ingen forbrytelse) som er begått under arbeid, i offentlig tjeneste. |
| Tvangsfullbyrdelse (en) | Gjennomførsel av et rettskrav ved tvang, feks. ved utpanting el. tvangsauksjon |
| Uaktsomhet (en) | Uforsiktighet el. forsømmelse. Merknad: I straffeloven skjelnes det mellom grov og uaktsomhet, og ikke grov og uaktsomhet. |
| Ubetinget (adj.) | Om straffedom: som skal fullbyrdes. Merknad: jfr. betinget. |
| Ugyldig (adj.) | Ikke gyldig, ikke rettskraftig |
| Umyndig (adj.) | Om person: som ikke har nådd myndighets alderen el. som er umyndiggjort |
| Unnlatelse (en) | Det å la være å gjøre noe |
| Uskyldig (adj.) | Ikke skyldig |
| Usømmelig atferd (en) | Oppførsel som ikke passer seg |
| Utvisning (en) | I forbindelse med fremmedloven: påbud om å reise ut av landet og aldri komme tilbake. Merknad: utvisning er den strengeste av fremmedlovens reaksjoner og brukes bl.a. i forbindelse med utlendinger som begår grove forbrytelser. jfr. avvisning og bortvisning |
| Uvedkommende (adj.) | Som ikke angår en sak, og som ikke er av interesse el. betydning. Merknad: Person som er utenforstående, ikke har rett til å blande seg inn. |
| Vandel (en) | Adferd, livsførsel |
| Varetektsfengsling (en) | Fengsling av en som er mistenkt for lovbrudd. |
| Verge (en) | Person som ivaretar den umyndiges interesse og handler på hans el. hennes vegne i formuesaker |
| Vinning | Fordel, fortjeneste |
| Vinningsforbrytelse (en) | Straffbar handling der gjerningsmannen har til hensikt å skaffe seg el. andre en uberettiget gevinst. |
| Vitne (et) | Person som avgir forklaring om det han el. hun ved en bestemt anledning har sett, hørt, ment, tenkt, følt el. sagt. |
| Volde (å) | Være årsak til, særlig skade |
| Voldsforbrytelse (en) | Forbrytelse som innebærer bruk av vold |
| Åsted (et) | Sted der en straffbar handling har foregått. |
| Åstedsbefaring (en) | En domstols rettslige undersøkelse av et åsted i forbindelse med tvist el. forbrytelse. |
Andre nettsider: