Asyl terminologi

Advokat Ved vedtak som ikke er i ens favør, f.eks. avslag på søknad om asyl, kan man ha rett til å klage og på advokatbistand. Ved avslag på søknad om asyl, vil staten dekke kostander til advokat inntil fem timer for klage, hvis søkeren ønsker å klage. Ved vedtak om at man skal bli sendt til et annet europeisk land iht. Dublin-regelverk, får man dekket kostnader for to timers advokatbistand. Advokaten skal formidle avslaget og hjelpe søkeren å sende klage, hvis han eller hun ønsker det. Noen asylsøkere kan ha rett til advokatbistand før vedtak i saken; det gjelder eksempelvis enslige mindreårige asylsøkere og ofre for menneskehandel. Asylsøkere kan i visse tilfeller også ha rett til advokatbistand i forbindelse med en utvisningssak.
Aldersundersøkelse røntgenundersøkelse av tenner og/eller hånd for å fastsette alderen på personer som oppgir å være yngre enn 18 år, når det er tvil om riktig alder er oppgitt. De fleste som er mellom 14-18 år gjennomgår alderstest.
Anføre/anførsel utrykk som brukes om de grunner en asylsøker oppgir for at hun eller han trenger beskyttelse. For eksempel: «søkeren anfører at hun vil bli fengslet ved retur til hjemlandet» eller «han hadde flere anførsler i saken».
Ankomstsamtale enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 – 18 møter UDI noen få dager etter ankomst. De får spørsmål om identitet, om familie og bakgrunn og helse.

Kort om asylgrunnlaget, og informasjon om aldersundersøkelse. Representanten (tidligere kalt «verge») skal være med.

Arbeidstillatelse en tillatelse som blir gitt til ikke-nordiske borgere når formålet med oppholdet er å arbeide i Norge. Arbeidstillatelse kan gis til personer over 15 år som etter utlendingsloven fyller vilkårene for å få arbeide i Norge. Asylsøkere kan søke om midlertidig arbeidstillatelse mens saken behandles – gis vanligvis bare til personer som har levert pass.
Asyl fristed for personer som med rette frykter forfølgelse på grunn av etnisitet, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell gruppe. Asyl innebærer blant annet beskyttelse mot å bli sendt tilbake til området der asylanten har grunn til å frykte forfølgelse. Asyl gir også visse rettigheter under oppholdet i asyllandet. Utlendinger som innvilges asyl i Norge, får anerkjent sin status som flyktning.


Asylintervju frivillig botilbud til asylsøkere som kommer til Norge. UDI er ansvarlig for å organisere et mottaksapparat som kan håndtere et varierende antall asylsøkere og asylsøkere med ulike behov som følge av alder og helsetilstand. Asylsøkere kan bo privat hvis de ønsker det, men vil da vanligvis ikke få økonomisk støtte for livsopphold.


Asylprosessen de undersøkelser og vurderinger som gjøres for å vurdere om en asylsøker har krav på oppholdstillatelse med beskyttelse i Norge. Det er først og fremst UDI som foretar disse undersøkelsene og vurderingene. Grunnlaget er de opplysninger som kommer frem i saken under registrering hos PU, asylintervju fra søkeren selv og evt. klage fra advokat, samt rapporter fra situasjonen i hjemlandet. UDI skal også vurdere i løpet av prosessen om det skal gis opphold på humanitært grunnlag.


Asylsøker person som på egen hånd og uanmeldt kommer til landet (på grensen eller på territoriet) og ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning.
Asylsøkerkort kalles også «registreringsbevis for asylsøkere». Kort som utstedes av Politiets Utlendingsenhet i forbindelse med registrering av en søknad om asyl. Har bilde av søkeren og DUF-nr., samt (ut fra søkers opplysninger og/eller dokumenter), navn, nasjonalitet, fødselsdato m.m. Asylsøkerkortet kan ikke brukes som bevis på identitet, bare på at personen er registrert som asylsøker i Norge. Gyldig for seks måneder, kan evt. fornyes så lenge saken fortsatt er til behandling.
Avslag vedtak som betyr at vilkårene for den tillatelsen en person har søkt om, ikke er oppfylt. Avslag som er fattet av norske utenriksstasjoner eller politiet, kan påklages til UDI. Avslag som er fattet av UDI som første instans, vurderes på nytt av Utlendingsnemnda (UNE). Avslag på søknad om asyl innebærer at norske myndigheter mener en ikke blir i fare i sitt hjemland. Endelig avslag medfører som oftest en plikt til å reise hjem.
Begrenset oppholdstillatelse Noen personer som søker om beskyttelse (asyl) får en begrenset oppholdstillatelse i Norge på grunn av tvil om identitet eller manglende dokumentasjon på identitet. Begrensning kan for eksempel innebære at en får tillatelse kun for et år om gangen, og at en ikke får rett til familiegjenforening. Vanligvis kan begrensninger oppheves hvis personen legger frem bevis på identitet. Enslige mindreårige asylsøkere som ikke har beskyttelsesbehov, kan i noen tilfeller gis en tillatelse som varer kun frem til de fyller 18 år. En slik «begrenset tillatelse» er i praksis et avslag, bare at det ikke trer i kraft før søkeren fyller 18 og regnes som voksen.
Beskyttelse et annet ord for asyl. Du har rett til beskyttelse (asyl) hvis du står i fare for å bli drept, torturert eller utsatt for andre alvorlige overgrep dersom du reiser tilbake til hjemlandet ditt. Hvis myndighetene i hjemlandet ditt kan beskytte deg, eller hvis det finnes trygge områder for deg i hjemlandet, vil du vanligvis ikke ha rett på beskyttelse i Norge. Hvem som har rett til beskyttelse, følger av internasjonale avtaler som Norge er forpliktet til å følge og av norsk lov (Utlendingsloven).
Beslutning avgjørelser som norske myndigheter fatter i saken etter selve vedtaket. For eksempel kalles svar på en omgjøringsbegjæring for «beslutning».
Bortvisning vedtak som nekter en utlending innreise til eller opphold i Norge. Vedtaket er ikke til hinder for senere innreise. Bortvisning må ikke forveksles med utvisning eller uttransportering fra riket.
Bosetting i kommune Bosetting er en betegnelse på det som skjer når en asylsøker som er innvilget oppholdstillatelse i Norge (enten av beskyttelsesgrunner eller av humanitære grunner) og flytter ut av mottak og til en kommune. Overføringsflyktninger kommer direkte til Norge og bosettes normalt i en kommune uten å være innom statlige mottak først. Personer som trenger offentlig hjelp må bosette seg i den kommunen som UDI og bosettingskommunen blir enige om med mindre de klarer seg uten støtte fra det offentlige. De som bosettes etter avtale mellom UDI og kommunen, har etter retningslinjer fastsatt i introduksjonsloven, rett og plikt til å gjennomføre introduksjonsprogram i bosettingskommunen.
Bosettingstillatelse begrep i utlendingsloven før 2010. Tilsvarer det som nå kalles

permanent oppholdstillatelse.

Differensiert asylsaksbehandling UDI deler søknadene om asyl etter situasjonen i søkers opprinnelsesland. Sakene som realitetsbehandles, deles i tre ulike kategorier: 48- timerssaker, 3-ukerssaker og normale saker. I tillegg er det egne prosedyrer for EMA- og Dublin-saker.
Driftsoperatør Bedrift, organisasjon eller kommune som står for den daglige driften av statlige mottak for asylsøkere (se også Statlige mottak).
Dublin-saker omfatter personer som skal få vedtak i henhold til Dublin III- forordningen. Etter Dublin III-forordningen skal realitetsbehandlingen av en søknad foretas av ansvarslandet. Ansvar pålegges i hovedsak det landet hvor utlendingen først søkte asyl eller fikk oppholdstillatelse eller et Schengen-visum. Forordningen har til formål å sikre at alle personer som leverer en søknad, får behandlet denne, og at asylsøknaden kun behandles i ett av medlemslandene. Det kan gjøres unntak, men det skjer sjelden i praksis. Enslige mindreårige asylsøkere blir kun overført til andre land iht. Dublin-avtalen hvis de har familie i et annet europeisk land og/eller søknaden allerede har blitt behandlet der.
Dublin-samarbeidet/Dublinavtalen Dublin-avtalen har til formål å sikre at alle personer som leverer en søknad om asyl får behandlet sin sak i et av medlemslandene – og at asylsøknaden kun behandles i ett av medlemslandene. Avtale og regelverk fastsetter kriterier og prosedyrer for å fastsette hvilket land som er ansvarlig.
DUF - Datasystemet for utlendings- og flyktningssaker et registreringssystem og saksbehandlerverktøy for hele utlendingsforvaltningen. Systemet oppdaterer og bruker data i utlendingsdatabasen, og brukes hovedsakelig av politiet, UDI og UNE. Asylsøkere må som regel alltid oppgi sitt DUF-nummer ved henvendelser til utlendingsforvaltningen.
Enslig mindreårig asylsøker (EMA) asylsøker eller flyktning som er under 18 år, og som er uten foreldre eller andre med foreldreansvar i Norge.
Eurodac et sentralt elektronisk fingeravtrykksregister over utlendinger (hovedsakelig asylsøkere) som er registrert i et land som deltar i Dublin-samarbeidet. Politiets Utlendingsenhet (PU) tar fingeravtrykk av alle som søker asyl i Norge og sjekker det mot Eurodac-databasen. Registeret gir bare mulighet til å sammenligne fingeravtrykk i henhold til Dublin-forordningen. Formålet med registeret er å finne ut om en asylsøker tidligere har søkt asyl i et annet land som er tilknyttet Eurodac/deltar i Dublinsamarbeidet. Fingeravtrykk tas også i forbindelse med visumsøknad i europeiske utenriksstasjoner og registreres i VIS- en felles database for Schengenområdet. PU sjekker også i fingeravtrykk mot VIS ved søknad om asyl.
Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) vedtatt av Europarådet i Roma 4. november 1950 for å beskytte menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. I 1999 ble konvensjonen tatt inn i den norske menneskerettsloven. Elementer er også tatt inn i Utlendingsloven som grunnlag for beskyttelse (§28 b jf. EMK art. 3) og gir i Norge status som flyktning («annen flyktningstatus», til forskjell fra beskyttelse etter kriteriene i Flyktningkonvensjonen). I andre land kan tillatelse iht. kriteriene i EMK art. 3 kalles «subsidiær beskyttelse».


Familie(gjen)forening søknad om oppholdstillatelse innvilges for nære familiemedlemmer av norsk borger eller utenlandsk statsborger som har fått lovlig opphold i Norge. Familiegjenforening gjelder i hovedsak ektefeller og barn under 18 år. Vanligvis stilles krav om oppholdstid og et visst inntektsnivå for den som bor i Norge, for å kunne forsørge familiemedlem som skal komme på familiegjenforening. Ektefelle og barn til dem som har fått flyktningstatus i Norge, kan få innvilget familiegjenforening uten at det stilles krav til oppholdstid og inntekt, hvis de søker innen et år etter innvilgelsen.


Familieinnvandringstillatelse tillatelse som innvilges til personer som er eller skal bli nært familiemedlem av en norsk borger eller en utenlandsk statsborger med lovlig opphold i Norge.
Flyktning person som har flyktet over en landegrense og som risikerer å miste livet eller bli utsatt for alvorlige overgrep. Dette til forskjell for internt fordrevne, som er på flukt i eget land. I Norge brukes begrepet om overføringsflyktninger og asylsøkere som har fått innvilget asyl/beskyttelse, og dermed anerkjent sin status som flyktning.
Flyktningkonvensjon FNs konvensjon om flyktningers stilling av 28. juli 1951. For å få innvilget asyl i Norge, må utlendingen fylle vilkårene i flyktningdefinisjonen i konvensjonens artikkel 1A, eller også Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) art. 3
FNs Høykommissær for Flyktninger (UNHCR) Høykommissærens oppgave er blant annet å overvåke landenes anvendelse av flyktningkonvensjonen og å samarbeide med landene i flyktningspørsmål. Høykommissæren har gitt og gir ut en rekke anbefalinger om hvordan sentrale bestemmelser i konvensjonen bør forstås, for eksempel Håndbok om Prosedyrer og Kriterier for å fastsette Flyktningers Rettsstilling (Håndboken), retningslinjer (Guidelines) som utfyller anbefalingene i Håndboken og anbefalinger med hensyn til flyktningsituasjonen i bestemte land eller områder (Position papers). Landene er ikke forpliktet til å følge Høykommissærens anbefalinger, men norske myndigheter tillegger dem vanligvis stor vekt.
Forhåndsvarsel om utvisning hvis det opprettes en sak om utvisning av en utlending, gis det et varsel og personen har rett til å gi sin uttalelse før det fattes vedtak i saken. Det gis ofte en kort frist for å komme med en uttalelse. I noen tilfeller kan en ha rett til advokatbistand for å uttale seg – det gjelder f.eks. hvis det opprettes utvisningssak mot en asylsøker fordi det har blitt avdekket at han eller hun har tilbakeholdt eller gitt uriktige opplysninger om sentrale forhold ved søknaden om asyl.

Forhåndsvarsel betyr at det ennå ikke er bestemt å utvise, men at UDI kommer til å vurdere å gi utvisning. Normalt sett vil det ikke bli fattet vedtak om utvisning før det er tatt stilling til beskyttelsesbehov i saken.

Førsteinstans den instansen som fatter første vedtak i en sak. I asylsaker er det alltid UDI som er førsteinstans. I en del andre oppholdssaker kan politiet i Norge eller norske utenriksstasjoner fatte første vedtak.
Henlagt sak omfatter saker hvor det er fattet et henleggelsesvedtak. Dette kan ha blitt gjort fordi søkeren har forsvunnet, har trukket søknaden, eller fordi søknaden av andre grunner ikke kan få et annet utfall.
Identitet Asylsøkere har plikt til å levere ID-dokumentasjon, hvis det er mulig for dem, uten at de risiker eget eller andres liv og sikkerhet. Dvs. at en ikke pålegges å kontakte hjemlandets myndigheter (f.eks. gjennom ambassade i Norge) for å skaffe bevis på identitet, hvis man har flyktet fra myndigheter i hjemlandet. Vanligvis er det kun pass regnes som bevis («identiteten anses som dokumentert»). For noen land vil heller ikke pass være fullgodt bevis på identiteten, hvis pass-formularet er enkelt å forfalske eller det er mulig å skaffe «ekte» pass gjennom bestikkelser/korrupsjon.


Andre former for ID-dokumenter (nasjonalt ID-kort, førerkort, skolebevis, fødselsattest osv. kan anses å bidra til sannsynliggjøring av identitet.

Innvandrer en person som er født i utlandet og fast bosatt i Norge, med foreldre som begge er født i utlandet.
Innvandrerbefolkning Omfatter personer som selv har innvandret til Norge og som har to utenlandsfødte foreldre (førstegenerasjons innvandrere), og personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre (annengenerasjons innvandrere/etterkommere).
Integrering betyr vanligvis at innvandrere og flyktninger blir funksjonsdyktige deler av samfunnet uten å miste sin kulturelle eller etniske identitet.
Integreringstilskudd Kommuner som bosetter flyktninger mottar et tilskudd som blant annet brukes til integreringstiltak. Tilskuddet fra staten er fordelt over fem år, og blir forvaltet av IMDi. Kommuner som bosetter enslige mindreårige flyktninger får et tilleggstilskudd per barn per år. Mer informasjon om ordningen finnes på www.imdi.no
Internasjonale menneskerettigheter internasjonale, juridiske normer om statenes forpliktelser overfor individer. De forpliktende normene er i hovedsak nedfelt i en rekke internasjonale avtaler (konvensjoner), som forplikter de statene som har tiltrådt avtalene. Norge har tiltrådt en rekke menneskerettighetskonvensjoner, som for eksempel Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK), FNs konvensjon om Sivile og Politiske Rettigheter, FNs Konvensjon om Økonomiske og Sosiale Rettigheter, FNs Konvensjon mot Tortur og FNs Konvensjon om Barnets Rettigheter. Flere sentrale menneskerettskonvensjoner er gjort til norsk rett gjennom menneskerettsloven.
International Organization for Migration (IOM) er en organisasjon som UDI samarbeider med for å tilrettelegge hjemreise for personer som skal reise hjem, f.eks. fordi de har fått endelig avslag på asylsøknaden (frivillig retur). IOM kan bistå med å skaffe reisedokumenter og økonomisk støtte. IOM arrangerer også reise til Norge for overføringsflyktninger. Se www.iom.no
Klage ved avslag på søknaden om asyl, har en rett til å klage og rett til advokatbistand. Advokaten skal informere om vedtaket og årsaken til avslag. Hvis asylsøkeren ønsker å klage, må han eller hun snakke med advokaten om hvorfor man mener vedtaket er feil. Advokaten må skrive brev og argumentere for endring – omtales ofte som «klage». Hvis UDI opprettholder vedtaket etter klagen, sender de saken videre til UNE. Dersom UNE også gir avslag, innebærer det at en ikke får tillatelse til å bo i Norge og har plikt til å reise hjem (eller til et annet sted en har lovlig opphold).
Klageinstans instansen som behandler klager på vedtak fattet av førsteinstansen. Når politiet i Norge eller norske utenriksstasjoner avslår en søknad, er UDI klageinstans. Når UDI avslår som førsteinstans, kan vedtaket påklages til Utlendingsnemnda (UNE).
Kollektiv beskyttelse midlertidig oppholds- eller arbeidstillatelse som kan innvilges til personer i en massefluktsituasjon, etter en gruppevurdering.
Migrant Person som flytter eller reiser over landegrenser
Migrasjon Betegnelse på alle former for folkeforflytninger over statsgrenser. Migrasjon omfatter enhver form for folkeforflytning, uavhengig av årsak og varighet. En skiller likevel mellom frivillig og tvungen migrasjon.
Opphold på humanitært grunnlag tillatelse som kan gis til asylsøkere som ikke har beskyttelsesbehov, men hvor det foreligger sterke menneskelig hensyn som tilsier at det bør innvilges oppholdstillatelse, for eksempel ved alvorlige helsemessige forhold, av hensyn til mindreåriges situasjon eller ved sterk tilknytning til riket. Slike hensyn blir vurdert i sammenheng med vanskelige forhold i hjemlandet ved en eventuell retur.
Overføringsflyktning flyktning som får komme til Norge etter et organisert uttak, vanligvis i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Etter forslag fra regjeringen fastsetter Stortinget hvert år en kvote for hvor mange overføringsflyktninger Norge kan ta imot.
Politiets Utlendingsenhet (PU) PUs hovedoppgaver er registrering av asylsøkere, undersøkelser omkring asylsøkerens reiserute, fastsetting av identitet, forberedelser og iverksetting av alle negative vedtak i asylsaker og koordinering og kvalitetssikring av alle uttransporteringer fra Norge.


Prosedyrekode ut fra opplysninger som fremkommer under politiregistreringen (særlig om nasjonalitet og reiserute til Norge) setter PU saken til en bestemt prosedyre. Eks.: DU = Dublinsak eller DM = Dublin Mulig, dersom søker er registrert eller oppgir å ha vært i et annet europeisk land, eller 48-t dersom søker kommer fra et antatt trygt land.
Realitetsbehandling av asylsøknad innebærer at UDI vurderer en asylsøkers behov for beskyttelse eller om det er andre sterke menneskelige hensyn som gjør at søkeren kan få opphold i landet. Ved Dublin-saker skal søknaden realitetsbehandles i et annet land.
Regionkontor UDI har seks regionkontorer som blant annet arbeider med mottak av asylsøkere og bosetting av dem som får bli i landet. Regionkontorene ligger i Narvik, Trondheim, Bergen, Kristiansand, Gjøvik og Oslo.
Registrering Politiets Utlendingsenhet registrerer søknader om asyl og personopplysninger ved ankomst til Norge. PU tar imot ID-dokumenter og spør kortfattet om årsaken for at vedkommende søker om asyl og reiserute til Norge. Søkeren får utstedt et asylsøkerkort, med bilde og DUF-nr., samt (ut fra søkers opplysninger og/eller dokumenter), navn, nasjonalitet, fødselsdato m.m.. Asylsøkerkortet kan ikke brukes som bevis på identitet, bare på at personen er registrert som asylsøker i Norge.
Reisebevis for flyktninger Et reisedokument som gis til utlending med oppholdstillatelse og flyktningstatus i Norge. Reisebevis skal etter søknad gis med mindre særlig grunner taler mot det. Også utlendingens ektefelle, samboer og barn har rett til slikt reisebevis. Se også Utlendingspass.
Representant tidligere kalt verge (begrepene brukes tidvis fortsatt om hverandre): Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) får tildelt en representant som skal påse at EMAs juridiske og økonomiske rettigheter blir ivaretatt i asylprosessen. Det er en voksen person som bl.a. skal være sammen med EMA under møter med norske myndigheter, f.eks. under asylintervjuet, «i foreldrenes sted».
Retur Endelig avslag på asylsøknaden betyr at utlendingen skal forlate Norge. Vanligvis blir det satt en frist – utreisefrist - slik at utlendingen kan forberede hjemreisen. Norske myndigheter samarbeider med International Organization for Migration (IOM) om bistand til frivillig retur, og alle utlendinger med endelig avslag på asylsøknaden får tilbud om assistanse fra IOM. Utlendinger som ikke har reist frivillig når fristen utløper, eller har meldt seg til IOMs returprogram, kan uttransporteres av politiet med tvang.
Schengen-samarbeidet et samarbeid som innebærer at passkontrollen er avskaffet ved reise mellom de europeiske landene som deltar i samarbeidet. Landene har en felles ytre grense. Borgere av land som er med i samarbeidet, kan derfor reise fritt mellom medlemslandene. Det samme gjelder utenlandske statsborgere som har oppholdstillatelse i et av medlemslandene, eller som har fått innvilget visum til Schengen-området. De fleste EØS-landene deltar i Schengen-samarbeidet. Storbritannia er ikke med.
SIS – Schengen Informasjonssystem er et felles etterlysningsregister for hele Schengen-området. Her registreres personer som er har blitt utvist fra et av Schengen- landene. Også kriminelle personer som etterlyses for pågripelse og utlevering, savnede personer, vitner politiet ønsker å komme i kontakt med, en rekke gjenstander som blant annet stjålne biler, id-dokumenter og våpen som skal beslaglegges registreres i SIS.
SESAM datasystem for administrasjon av asylmottakene. Systemet oppdaterer og bruker data i utlendingsdatabasen. Det brukes av UDI og de som har ansvar for drift av asylmottak.
Statlig mottak Bosted for asylsøkere mens de venter på behandling av asylsøknaden. Etter at asylstatus eller oppholdstillatelse er innvilget, blir mange boende enda en periode i statlige mottak før bosetting i en norsk kommune. Beboere i statlige mottak får hjelp til det nødvendigste av mat og klær, og de har ulike plikter og tilbud. Mottakene holder nøktern standard og er fortrinnsvis basert på selvhushold.
Statsborgerskap en formell status som medfører tilhørighet til en stat med rettigheter og plikter overfor denne staten. Statsborgerskap er noe man vanligvis får ved fødselen og bestemmes enten av fødested eller av foreldrenes statsborgerskap. For at en utenlandsk statsborger skal kunne få norsk statsborgerskap etter søknad, må personen som hovedregel ha oppholdt seg her totalt syv år i løpet av de siste ti år, oppfylle vilkårene for bosettingstillatelse, ha plettfri vandel og være løst fra sitt opprinnelige statsborgerskap
Subsidiær beskyttelse uttrykk som brukes for innvilget beskyttelse som ikke skyldes konvensjonsgrunn (jf. Flyktningkonvensjonen og utlendingsloven § 28 a). Brukes ikke så mye i Norge, der innvilget beskyttelse på individuelt grunnlag uansett gir flyktningstatus, men er mye brukt i andre europeiske land.
Taushetsplikt en plikt til å hindre at visse opplysninger, herunder opplysninger om personlige forhold, blir kjent for uvedkommende. I utgangspunktet er taushetsplikten absolutt.
Transittmottak Midlertidig bosted for asylsøkere. Der gjennomgår asylsøkerne helsesjekk og mottar informasjon fra NOAS’ Infoprogram. Vanligvis flytter søkerne til et annet transittmottak etter noen dager, der de skal bo inntil de har blitt intervjuet av UDI. Etter det flytter de vanligvis til ordinært mottak, der de skal bo mens de venter på svar på sin søknad om asyl.
Troverdighet UDI skal ta stilling til om en asylsøkers forklaring er troverdig – spesielt viktig når det gjelder opplysninger om identitet, nasjonalitet og grunnen(e) til at man søker asyl. Dersom utlendingsmyndighetene finner grunn til å tvile på opplysningene som er gitt i saken, kan det føre til avslag.
Tvangsekteskap hvis noen blir gift mot sin vilje etter å ha blitt utsatt for press, trusler eller annen psykisk eller fysisk vold, kalles det et tvangsekteskap. Det er strengt forbudt i Norge og det kan medføre fengselsstraff inntil 6 år å tvinge noen til å gifte seg.
Ureturnerbare i vanlig språkbruk brukes uttrykket om utlendinger med endelig avslag i asylsaken som ikke kan tvangssendes tilbake til hjemlandet. Tilbakesending med tvang forutsetter imidlertid at utlendingen selv medvirker aktivt til å gjøre hjemreisen mulig, blant annet ved å gi korrekte opplysninger om identiteten og medvirke til at nødvendige reisedokumenter kan fremskaffes. Utlendinger som ikke selv bidrar aktivt, er i realiteten ikke ureturnerbare. Reelt ureturnerbare er bare utlendinger som selv ønsker å returnere til hjemlandet og bidrar aktivt, men likevel hindres av hjemlandets myndigheter – for eksempel ved at hjemlandets ambassade ikke svarer på henvendelser om reisedokumenter, at han eller hun ikke anerkjennes som borger av det aktuelle landet eller at han eller hun nektes innreise på grensen.
Utlendingsloven og utlendingsforskriften Utlendingslovens bestemmelser gir rammer for utlendingers adgang til Norge og deres opphold her. Utlendingsforskriften angir nærmere hvordan utlendingslovens regler skal håndheves.
Utlendingspass Et reisedokument som gis til utlending med oppholds- eller arbeidstillatelse i Norge, men som ikke er gitt flyktningstatus. Utlending med tillatelse av beskyttelsesgrunner har etter søknad rett til utlendingspass med mindre særlig grunner taler mot det. Utledning med tillatelse i Norge av andre grunner kan gis utlendingspass dersom han eller hun dokumenterer at det ikke vil være mulig å få pass eller annet reisdokument fra sitt hjemland eller et annet land. Også utlendingens nærmeste familiemedlemmer, det vil si ektefelle, samboer og barn kan få utlendingspass. Se også Reisebevis.
Utsatt iverksettelse betyr at et vedtak ikke får «effekt» med en gang, men utsettes inntil ny vurdering er gjort. For eksempel: Et avslag fra UDI innebærer i utgangspunktet at man ikke gis oppholdstillatelse i Norge og har plikt til å reise. Men i asylsaker gis det som oftest «utsatt iverksettelse» inntil Utlendingsnemnda også har behandlet saken. Hvis de gir avslag, kan vedtaket «iverksettes», det betyr at utreiseplikten begynner å virke fra da.
Utvisning vedtak som innebærer at en utlending må reise ut av landet og mister muligheten til å komme tilbake til Norge for en bestemt periode. Som hovedregel gjelder vedtaket også de øvrige Schengen-landene. Innreiseforbudet kan være for 1. 2 eller 5 år, eller også varig i spesielle tilfeller. Se også forhåndsvarsel og bortvisning. Utvisning gis som oftest i sammenheng med kriminalitet eller også brudd på utlendingsloven. Det er den strengeste reaksjonen forvaltningen kan gi.
Vedtak en avgjørelse, truffet av et offentlig forvaltningsorgan, som er bestemmende for privatpersoners rettigheter og plikter.
Verge kalles nå Representant: Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) får tildelt en representant som skal påse at EMAs juridiske og økonomiske rettigheter blir ivaretatt i asylprosessen. Det er en voksen person som bl.a. skal være sammen med EMA under møter med norske myndigheter, f.eks. under asylintervjuet, «i foreldrenes sted».
Vern mot utsendelse (non-refoulement) Forbud mot å sende utlendinger ut av landet til land eller områder der de risikerer alvorlige overgrep.
VIS en felles database for lagring av fingeravtrykk i forbindelse med visumsøknad ved europeiske utenriksstasjoner.
Visum tillatelse for visumpliktige til å reise inn i Norge og resten av Schengen-området og oppholde seg i området i en angitt periode, vanligvis inntil tre måneder. Visum gis vanligvis for bare ett besøk, men kan gis for flere. En visumetikett settes inn i passet for å markere tillatelsen.
15-månedersregelen asylsøkere kan innvilges oppholdstillatelse dersom UDI ikke har ferdigbehandlet asylsaken innen 15 måneder. Regelen gjelder bare så fremt det ikke er asylsøkeren selv som har bidratt til lang saksbehandlingstid, for eksempel ved ikke å dokumentere identiteten sin.
48-timersprosedyre behandling av asylsøknader fra personer som kommer fra land som utlendingsmyndighetene i utgangspunktet anser som trygge. Prosedyren sikrer en rask behandling av søknader fra personer som klart ikke har beskyttelsesbehov.

Søknader kan overføres til normal prosedyre hvis det er grunnlag for det.

3-ukersprosedyre behandling av asylsøknader fra personer som kommer fra land hvor det etter utlendingsmyndighetenes vurdering er liten fare for forfølgelse. Prosedyren sikrer en rask behandling av søknader fra personer som klart ikke har beskyttelsesbehov. Søknader kan overføres til normal prosedyre hvis det er grunnlag for det.

Andre nettsider: